Jeg har vært syk noen dager, influensa versjon lett.

Forfatter som jeg er, er jeg avhengig av hodet mitt, fantasien min, evnen til å overdrive og talentet for dramatikk. Det siste har jeg i monn. På de få dagene mens jeg lå rett ut, var jeg latterlig sutrete.

I dag våknet jeg til sol ute og sol i sinnet og fant med stor glede ut at manuset ikke hadde gått sitt vei; det ventet på meg, det. Ingen hadde tullet det til, ingen av feberfantasiene stemte.

Jeg tenkte mens jeg var syk at jeg hyller alle som er kronisk syke, som hver dag står opp med energinivå på null og kjenner smerter overalt, som brått overmannes av sorg og må gråte fordi dagen vil bli tung og som tenker at drømmene er store, men evnen til å gjennomføre er vekk.

Jeg visste at det ville gå over. Det vet vel alle kroniske syke at det neppe gjør.

 

Anne Kari bursdag.JPG

1 Comment