Mitt liv som sunn (som rimer på hund) - del 2

Jeg elsker nyttårsforsetter. Og så elsker jeg lister. Det er en strålende god kombinasjon. I år startet jeg friskt med å liste opp alt det sunne jeg vil spise hver dag og resten av livet slik at jeg også kan fortsette å spise det usunne. I evig tid. Ved å få inn en daglig dose vitaminer kan jeg bli en supersunn og vitaminstruttende sjokoladespiser. I fjor var nemlig nyttårsforsettet at jeg skulle slutte med sjokolade i sju uker. Hvis det ikke gikk, skulle jeg gi noen kroner til kreftforeningen. Greide jeg det, skulle også penger gis til den samme foreningen. Uansett utfall ville kreftforeningen få noen kroner og det var jo hele poenget, ikke sant? (Tenkte jeg da jeg spiste en Toppris i uke seks).

De sunne grepene skal være enkle, tenker jeg, det må ikke bli noe stress ut av det. Alt som smaker av stress får meg vekk fra målet. Nyttårsforsettet for 2014 funker ennå; Begynne med leppestift – i alle fall hver gang jeg tar t-banen til byen.

Lista for daglige sunne saker 2016 blir slik:

En slurk tran, en gulrot, en banan, saften av en halv sitron, to feddhvitløk, en halv chili og tre centimeter med ingefær spredd utover dagen fordi alt-i-ett måltid blir en veldig rar rett.

Etter to uker med hvitløk, chili og ingefær på maten uansett hva, blir jeg enig med meg selv at tre ganger i uka er også bra og reviderer lista. En sunn uke til passerer, og jeg innser at ulempen med bananer er at de ofte råtner på likt. Revidert matliste blir gulrot, tran og sitron.

Fire uker ut i det nye året våkner jeg med elveblest. Årsak: Overdrevent inntak av sitroner, jeg er ikke bare full av sitroner, jeg ser ut som en også, ansiktet er hovent og fullt av nupper. Jeg studerer humpene og bulkene, takket være kilovis av gulrøtter har de et gyllent skjær. Mitt nye utseende forsinker meg og jeg innser at jeg får litt problemer med å rekke t-banen og avtalen jeg har i byen, men det er slutt på å svikte sine forsetter, jeg smører på meg leppestift, og løper inn på kjøkkenet og tar en støyt av tranflaska, jeg må storme for å rekke banen. Jeg kaster meg inn på vogna, formen er bokstavelig talt oppadgående for skrittmåleren, fitbiten, har gitt meg så god kondis at jeg rakk det, og jeg gliser selv om jeg hilser på tranen hele turen. Når jeg møter min kjære får han et trankyss, han sier jeg dufter av gresk sommer, og jeg tenker at jeg skal revidere matlista enda en gang. Jeg skal legge til fetaost. Og saftige, røde tomater. 

Mitt liv som sunn (som rimer på hund) - del 1

Jeg driver og utvikler et forhold til julepresangen min, en skrittmåler. Jeg har hatt skrittmålere før, jeg har brukt dem, glemt dem, mistet dem. Ett sted på veien mistet jeg kondisen, også. Eller kanskje var det treningslysten, det er ikke godt å si hva som kommer først. Det skorter ikke på ønsker. I perioder sitter jeg og jobber i opptil tolv timer i strekk foran pc-en, klart jeg ønsker å komme meg ut, jeg ønsker å være i form, jeg ønsker i alle fall å være såpass trent at jeg greier å:

1. Danse løssluppent til «September» av «Earth, Wind and Fires» (Den tar tre minutter.)

2. Rekke t-banen – det vil si å kunne løpe uanstrengt i ca. åtte hundre meter – som er avstanden fra utgangsdør til t-banedør.

3. Bære tolv halvannenliterflasker Farris (gul) opp til fjerde etasje uten å besvime av åndenød.

Fitbit, heter vidunderet. Den kan mye. Teller trappetrinn, kilometere og kalorier, og den synkes til pc-en min og mobilen. Den har god hukommelse og den er full av ros. Ukentlig får jeg premier og utmerkelser som «Congrats on earning your first Urban Boot badge» Alt jeg gjør, synes Fitbit, er bragder. Min første maraton (42135 skritt målt) Mine første hundre trappetrinn. Fitbit er, spør du meg, skikkelig oppmuntrende, min egen heiagjeng.

Jeg har nå god oversikt over hvor mange skritt jeg går når dagen inneholder kun skriving og henting av fire – fem måltider fra kjøleskapet og noen toalettbesøk. Rundt 1000 skritt. En dag på interiørjobben min med et par besøk på lageret der: Rundt 10 000 skritt. Ingen jobb for lathanser!

Jeg er fornøyd når jeg har greid å gå 5500 skritt på en dag, som er rundt 4 kilometer, jeg blir bredt smilende hvis jeg greier 10000, minimumsgrensen på en dag er 3000 skritt. Etter å ha holdt på med dette i nå snart tre uker, kjenner jeg at det funker. Jeg går mer, jeg har blitt sprekere, og gladere.

Det finnes nok av gode løsninger for å få ekstra skritt. For eksempel reserverer jeg stadig bøker på biblioteket. Biblioteket er innen gåavstand, og nå henter jeg ikke fire om gangen. Nå henter jeg en hver dag over fire dager. Ekstra skritt! Muligheter for andre mål, som å lese én bok hver dag.

I går da jeg snakket med en eldre slektning i telefonen, sa jeg spøkefullt at jeg måtte legge på fordi jeg skulle ut og lufte skrittmåleren.

-          Jeg har blitt sunn, la jeg forklarende til.

-          Har du fått deg hund?

-          Jeg har ikke fått meg hund, jeg har fått meg skrittmåler, ropte jeg.

To sider av samme sak, spør du meg. 

Fitbit, din gode tur-tellervenn. 

Grå mus med selvtilliten til en mammaelefant.

Det slo meg her en dag: Jeg tror kanskje bilen er min beste venn. Hva den ikke vet - og har måtte tåle av betroelsene og bannelyder og 

Bærende stødig på alle elendige unnskyldninger. Å-beklager-at-jeg-er-litt-sen-men-bilen-nektet-å-starte … -og-motorstans-igjen … og-er-det-ikke-typisk-at-bilklokka-ikke-stiller-seg-automatisk-på-sommertid,

Bod for lommelykter, kattemat, kleshengere, klær på vei til frelsesarmeen, permer, tomflasker, dekk, jekk, hammer, grus

Bud-bil for dem som glemmer joggesko eller mattebok

Ekspert på å starte og kjøre i tredje gir

Gjettelekmester når veien blir for lang og gul-bil-mitt-skip-er-lastet-med

Gråtestøtte etter avslag og når livets dager er tunge

Gudinne som klarer bratte bakker, lukeparkeringer og å stå rakrygget ved siden av biler uten striper i lakken

Interiørkammeret før foto-opptak med puter og pynt og blomster og fotoutstyr og

Julenisse når gaver dukker opp under jekken i april

L-learner for fremtidens sjåfører

Lyttende til stor litteratur når lydbøker av Roy Jacobsen spilles

Optimistisk kjørende forbi penisforlengerne litt over tillatt fartsgrense

Passer på lommebok-nøkler-mobil, hvor skulle de ellers være?

Raskt leverende matpakker som ble glemt på kjøkkenbenken

Skap for Toppris når alle i familien har godtestopp

Tilgi meg for at jeg glemmer hva slags merke du er, at du ofte har lite med drivstoff, olje og spylervæske, at du må hyle hver gang du starter, at jeg mistror deg, for du leverer alltid

Venner er ofte like, både inni og utenpå. Du, min venn, har bulker, ruster, gråner, du ligger lavt i terrenget og synes sjelden for du likner mange. Du står likevel løpet ut; selv om du er liten og verden stor fyller du din plass. Du fortjener honnør og en vårstuss.

Haakon, gidder du å skifte dekk på bilen min?

Bokbuffe med bonuskaffe og sjiraff-pepperkaker

Nå får du de to Tessa-bøkene signert for kun kr 100,- -  

MEN ... Frakt koster kr 90,-            

Jeg har derfor et glimrende alternativ som er mye billigere. Hent bøkene hos meg og få kaffe på kjøpet. Etter 27. november følger fantasifulle sjiraff-pepperkaker med.