Viktig med en pust i bakken etter å ha blitt jagd av neshorn.
DENNE SOMMERKVELDEN, midt i ferien, midt i København Zoo, hersker det atter fred. Heldigvis kom sjiraff-kalven seg trygt tilbake til området sitt hvor neshorn ikke får lov til å være. Vi, publikum, puster lettet ut. Ingen dyr trenger plaster, ingen mennesker har besvimt. Men, det tar visst på å være kalv, for nå vil den hvile. Og hundre-ganger-hundre i hell: Kalven kommer mot oss! Den kneler, og legger seg ned. Så stirrer den på meg, som for å si: Fornøyd, nå? Nå kan dere se hvor søt jeg er. Eller kanskje sier den: SLUTT OG ROP PÅ MEG. Jeg blir ør i ørene av alt det der.
- Vet du hva, Mari, sier gutten ved siden meg. Vi har blitt godt kjent, han heter Malte. - Nå kom jeg på noe nyttig. Vet du hva som er bra med at sjiraffer bæsjer mye?
- Nja … svarer jeg. - De promper mindre?
- Ha, ha, ler Malte. - Fordi sjiraffer er kresne og vil helst ha i alle fall 40 ulike blader i måltidet sitt, streifer de mye rundt i løpet av dagen, på jakt etter friske blader. Siden de spiser og bæsjer i vei dagen lang, spres frøene, og dette holder økosystemet i gang.
- Nå ble jeg imponert, sier jeg. - Dyktige sjiraffer!
- Megadyktige. Vi hadde et sjiraff-prosjekt på skolen.
- Så bra! Det håper jeg at norske barn får: Vet du forresten hvor mye sjiraffen bæsjer?
Det visste ikke Malte, så her kommer svaret:
Fakta nummer fire: I løpet av ett døgn slipper en sjiraff ca 5 - 6 kilo med bæsj i bakken. Bæsjen er små, runde, og likner litt på sjokoladerips eller de brune M&M-ene.
Utdrag fra “Svaret er sjiraff”.